For de som lurer, så er jeg født i 1983 og da er det bare å regne seg frem til hvor gammel jeg er. Eller du kan la være, og tenke at det er det som foregår i hodet som teller, ikke sant? Ja? Fint, da er vi enig om det!

Sånn ellers så er jeg gift med en mann og bor på landet i Stokke med våre to døtre (09 og 13). Vi elsker dyr og har hund, katt og høner. Hunden vår, Bella, er en Samojed (oj, stakkars dere, tenker du sikkert nå eller kanskje: Å, så søt! Begge deler er riktig) Bella er kosete og fin. Men hun er også den fødte trekkhund, noe som betyr at hun trekker alt som trekkes kan, enten du vil eller ikke. Hun er også en omplasseringshund og vi er hennes fjerde hjem. Og siden jeg har jobbet flere år i barneverntjenesten og med unger som ikke har foreldrene sine her i landet - har jeg så klart et ekstra stort hjerte for såkalt utfordrende atferd. Derfor er vi også Bellas siste hjem. Hun blir hos oss, selv om hun setter min allerede dårlige tålmodighet på prøve. Hver eneste dag.

Hvis du lurer på hvorfor jeg skriver mer om dyra mine enn barna mine, så kan jeg oppklare det med en gang. Jeg vil helst ikke eksponere barna mine for mye på internett. Det er så kjedelig for dem, det som er greit når du er 9 er kanskje teit når du 14, så best å la være. Men de er superbra jenter begge to!

Jeg er som du sikkert har skjønt utdannet barnevernspedagog, i tillegg har jeg en master i forebyggende arbeid. Jeg har jobbet i barnehage, barnverntjenesten, bolig for enslige mindreårige flyktninger, som leder, miljøterapeut og saksbehandler. Nå for tiden er jeg veileder for familier med barn som har ulike diagnoser. Jeg er veldig opptatt av fagfeltet mitt, noe du også ser i bøkene mine. Jeg har sett så mange ting som ryster meg, som provoserer meg, så mange ting som gjør meg nysgjerrig og som jeg har lyst til å utforske. Det er på mange måter derfor jeg skriver. For slik det er nå om dagen så er jeg forfatter 50% av arbeidstiden min. Noe jeg er veldig glad for og har jobbet hardt og lenge for å få til.

Jeg elsker å skrive. Det er vel bud nummer én om man skal være forfatter. Jeg skriver for å finne ut av ting jeg lurer på, for å forstå mer og for å vise verden slik jeg oppfatter den. Ja, også skriver jeg fordi jeg selv elsker gode historier. Jeg skriver mine egne historier for da er det jeg som bestemmer hvordan det skal gå. Har du noen gang irritert deg over handlinga i en bok, og tenkt at du skulle ønske det skjedde noe annet? Har du noen gang blitt skuffet over en slutt? Hvis det var du som skrev historien, vet du, så kunne slutten blitt akkurat slik du ville. Tenk litt på det!

Noe av det beste med å skrive ungdomsbøker er å kunne reise rundt og snakke om dem til ungdommer. Når man er forfatter så har man sitt helt eget talerør. Man har en stemme som noen lytter til. Jeg tar derfor forfatteroppdraget på største alvor. Jeg vil gjerne skrive om ting som angår ungdommer, som både de og jeg synes er spennende.

Sånn på tampen er det kanskje verdt å nevne at jeg også jobber litt som frilans redaktør. Det er ganske morsomt og givende å få jobbe med andre sine tekster enn mine egne. Jeg har jobbet med redaktørlignende arbeid siden jeg startet denne skrivereisen i 2016, og det er mye å lære på andre siden av bordet, altså! Tusen-kroner-tipset fra meg hvis du vil bli forfatter: Meld deg som testleser!

Så det var det, ta kontakt hvis du lurer på noe mer da! Jeg er der i andre enden av internettet. Ønsker deg en fin dag eller kveld eller natt ettersom når du lesere dette 🙂